Jeg har begynt å myse. Når du myser så ser du litt mindre, men du øker sjansen for at du ser det som er verdt å se. Når det gjelder Facebook funker det ikke. Ikke snakk om. Det er lenge siden jeg kuttet i «vennelisten» min, men det har ikke hjulpet stort. Fortsatt får jeg uinteressant oppgulp daglig. Er det kun dette Facebook duger til? Sjitprat? Jeg vil så gjerne at FB skal være et sted der jeg hygger meg og har det fint, der jeg kan få litt bedre kontakt med vennene mine, og vi sammen kan styrke båndene våre på tvers av vårt langstrakte land. Slik er det ikke.
Hvorfor?
Kanskje fordi det finnes noe som heter SMS og telefonsamtaler og e-post. Fantastiske, dog gamle oppfinnelser. Facebook har bare samlet disse tingene til en irriterende samling av vas og navleloskildring.
Er jeg ett minutt på FB er det ett minutt jeg aldri får tilbake, og det ergrer meg.
Jeg har ikke lyst til å ha det slik.
Jeg har ikke lyst til å være vitne til mine «venners» eksponeringsbehov og skjulte selvforherligelse og uvitende markedsføring og profilbygging.
Kanskje jeg må lage en anti navlelogruppe. Men det blir vel litt som å være rumensk tigger. Ingen gir deg særlig oppmerksomhet, og snakker de om deg, er det bare styggedom.
Jeg har et evig håp om at FB kan gi meg noe nyttig, så derfor er jeg innom og myser.
Men det hjelper tydeligvis ikke.
Så på Facebook er det nok bare en ting jeg kan gjøre for å ikke gå fra vettet, det er å lukke øya.
søndag 2. august 2009
mandag 6. juli 2009
Gå ut for pokker
Livet talte til meg i dag. Det sa:
Dette er livet som snakker. Dette er ditt liv. Din stakkarslige balansering mellom likegyldighet og kjedsomhet. Ditt trøtte, beklemte, innesperrede liv uten særlig fremtidsutsikter verdt å nevne.
Ditt liv som du aldri tok tak i, men lot seile sin egen sjø. Der spontanitet, refleks og kortsiktig vinning var sjef for handlingene og manglende avgjørelser. Apatisk og syndfylt ble ditt liv fylt med likegyldighetens luft. Nå er du bare svevende mellom to etasjer, der ingen av etasjene representerer noe interessant for deg. Ikke himmel, ikke helvete. Du svever forbi vinduer, der du ser menn med store mager, ta hardtgripende tak i unge pikers tapte håp men enda ikke glemte drømmer. Piker som setter seg på skrevs, på huk og lar alt strømme ut og inn av de skjøre, karmosinrøde kroppene sine. Piker som en gang blir kvinner, blir kvinner når de forstår at det ikke er verdt å være kvinne – kun piker. Du hører sex som en bevrende mastodont som klager gjennom et enormt orgel, hogget ut i granitt. Messende gjennom høytaleranlegg som rustent hviler som sorte kråker på hushjørnene. Du lukter vin, som urin fra store elegante dyr, hvis elskelig vesen gjør avfallsstoffene til kjærlighetens herlige drikk. Du griner på nesa og hører pumpende religiøs sang velte seg ut fra vinduene og bre seg over hustakene og slukke gatelysene. Du ser frakkemennesker og kjolemennesker trippe og valse seg forbi hverandre i en suppe av misforståelse og vanlighet, en vanlighet som gjør deg spysjuk, så du spyr ned på gata. Spyr på de dansende småfolkene, som tror spyet er hån fra oven. De hytter med nevene og ler, mens de øser i seg alkohol og fråtser i mer synd på vei inn i evighetens bordell.
Dette er ditt liv. Du har ingen nødutgang og det brenner på stolen du sitter.
Slå av pcen, reis deg og gå. Gå ut, gå til sjøen, parken eller skogen. Gå ut og spytt livet mitt i ansiktet og smør deg inn med solkrem. Sommerdager er kun til for å elske livet. Gå ut og rop. Det spiller ingen rolle hva du roper, så lenge du har bar overkropp og hyler for full hals. Livet er ikke på vent. Livet fortsetter, men sommeren forsvinner. Gå ut for pokker.
Dette er livet som snakker. Dette er ditt liv. Din stakkarslige balansering mellom likegyldighet og kjedsomhet. Ditt trøtte, beklemte, innesperrede liv uten særlig fremtidsutsikter verdt å nevne.
Ditt liv som du aldri tok tak i, men lot seile sin egen sjø. Der spontanitet, refleks og kortsiktig vinning var sjef for handlingene og manglende avgjørelser. Apatisk og syndfylt ble ditt liv fylt med likegyldighetens luft. Nå er du bare svevende mellom to etasjer, der ingen av etasjene representerer noe interessant for deg. Ikke himmel, ikke helvete. Du svever forbi vinduer, der du ser menn med store mager, ta hardtgripende tak i unge pikers tapte håp men enda ikke glemte drømmer. Piker som setter seg på skrevs, på huk og lar alt strømme ut og inn av de skjøre, karmosinrøde kroppene sine. Piker som en gang blir kvinner, blir kvinner når de forstår at det ikke er verdt å være kvinne – kun piker. Du hører sex som en bevrende mastodont som klager gjennom et enormt orgel, hogget ut i granitt. Messende gjennom høytaleranlegg som rustent hviler som sorte kråker på hushjørnene. Du lukter vin, som urin fra store elegante dyr, hvis elskelig vesen gjør avfallsstoffene til kjærlighetens herlige drikk. Du griner på nesa og hører pumpende religiøs sang velte seg ut fra vinduene og bre seg over hustakene og slukke gatelysene. Du ser frakkemennesker og kjolemennesker trippe og valse seg forbi hverandre i en suppe av misforståelse og vanlighet, en vanlighet som gjør deg spysjuk, så du spyr ned på gata. Spyr på de dansende småfolkene, som tror spyet er hån fra oven. De hytter med nevene og ler, mens de øser i seg alkohol og fråtser i mer synd på vei inn i evighetens bordell.
Dette er ditt liv. Du har ingen nødutgang og det brenner på stolen du sitter.
Slå av pcen, reis deg og gå. Gå ut, gå til sjøen, parken eller skogen. Gå ut og spytt livet mitt i ansiktet og smør deg inn med solkrem. Sommerdager er kun til for å elske livet. Gå ut og rop. Det spiller ingen rolle hva du roper, så lenge du har bar overkropp og hyler for full hals. Livet er ikke på vent. Livet fortsetter, men sommeren forsvinner. Gå ut for pokker.
onsdag 1. juli 2009
Amøber på to hjul
Det er så herlig med bare veier. Langt mindre å bekymre seg for, dårlig eller mangelfull brøyting er ikke noe som irriterer deg. Ingen dårlige sjåfører som kjører i første på E6 eller spinner seg sakte over en fartsdump. Veien er åpen og fri. Not. Nå har alle fått frem sykkelen sin. Ikke bare de våghalsene som synes sykling på vinteren er en fin ekstremsport, men alle som har en sykkel.
Med alt fra Fjällreven sekk til bedre sykkel enn Hushovd. Dere er noen trafikkamøber som hører hjemme i en dyrepark. Dere har ingenting på veien å gjøre der dere vingler hit og dit, leker bil i det ene øyeblikket før dere svinser opp på fortauet og over fotgjengerfeltet i det neste. Dere er noen ignoranter, dårlige og uforsiktige syklister (det jeg egentlig vil kalle dere: idioiter). Dere er like morsomme å ha på veien som de søte 16 åringene som har fått scooter av mor og far. Så deilig å tenke på konsekvensen av deres vingling og et eventuelt fall i 50 km/t der de kjører rundt med flip flopper og bikini. Kjempesmart.
Nei, kjære gummifaen, lær dere trafikkreglene, bruk hue, og skaff dere støttehjul.
På den annen side, slik dere holder på gjør dere jo dere selv til en utrydningstruet art.
Med alt fra Fjällreven sekk til bedre sykkel enn Hushovd. Dere er noen trafikkamøber som hører hjemme i en dyrepark. Dere har ingenting på veien å gjøre der dere vingler hit og dit, leker bil i det ene øyeblikket før dere svinser opp på fortauet og over fotgjengerfeltet i det neste. Dere er noen ignoranter, dårlige og uforsiktige syklister (det jeg egentlig vil kalle dere: idioiter). Dere er like morsomme å ha på veien som de søte 16 åringene som har fått scooter av mor og far. Så deilig å tenke på konsekvensen av deres vingling og et eventuelt fall i 50 km/t der de kjører rundt med flip flopper og bikini. Kjempesmart.
Nei, kjære gummifaen, lær dere trafikkreglene, bruk hue, og skaff dere støttehjul.
På den annen side, slik dere holder på gjør dere jo dere selv til en utrydningstruet art.
Jeg er ti dårlig syklister fra å dumpe forsiktig borti bakhjulet til den neste som vil sykle gjennom en tofelts rundkjøring med iPoden godt planta i øra.
tirsdag 30. juni 2009
AAA batterier eller svinehjerte - hva skal til for å få vår egen tids Jesus?
Når du tenker deg om spiller det jo ingen trille om kjendisene blir et vakkert lik, eller vakker selv i live, det viktigste er vel hvor genierklærte de blir når de dør?
Van Gogh, Hamsun, Elvis, Morrison, Lennon, Hendrix, Marley og Cobain, døde genier som ikke går igjen.
Hva om Michael Jackson står opp fra de døde? Blir han da et musikalsk geni i enda større grad enn før? Og i enda større grad enn da han døde og ble et enda større geni? Når du er konge når du lever, blir du Gud når du dør. Hvor stor kan man bli om man da tar på seg hatten og vandrer blant de levende live igjen? MJ er nok konservert for evig tid, så det burde jo ikke by på problemer med å få han opp og gå. Uansett om det er batterier eller et svinehjerte, som sørger for å få han på bena, så burde det jo det gjøres et forsøk. Så kan han ta knockout på alle andre geniale mennesker som har tatt et endelig karrierevalg. Forestill deg å være på konsert med MJ når han lever igjen. Hva slår det?
Noe slikt vil sørge for at MJ får en ikonisk status som det plutselig blir langt vanskeligere å følge opp.
Da må man jo ikke bare bli populær, man må også finne den best mulig måten å få kroppen til å bli så kjemisk at den lett lar seg konservere i det du faller om død. Da handler jo plutselig det å være kjendis mer om livet, musikken og pikene. Det er vitenskap og et aldri så lite sjansespill. Hvilke forskere skal du stole på, og når er det optimale tidspunktet for deg å dø? Like før eller etter dine 50 siste konserter? Med hagle, overdose eller i badekaret? Det finnes plutselig mye mer å skrive om for sladrepressen og jeg skal love deg at jeg vil bli en ivrig kjøper av Se&Hør om de kan fortelle meg om kjendisenes kjemiske cocktailer. Deres suksesser og flopper. Tenk å dø på feil tidspunkt, komme tilbake for så å oppdage at noen knapt husker deg? Så morsomt! Jeg ser med iver på utviklingen av MJ saken, bare de kan slutte å bry seg med disse barna, er de egentlig virkelig? Har noen tatt på dem?
Får jeg lønnsforhøyelse om jeg faller om nå?
Van Gogh, Hamsun, Elvis, Morrison, Lennon, Hendrix, Marley og Cobain, døde genier som ikke går igjen.
Hva om Michael Jackson står opp fra de døde? Blir han da et musikalsk geni i enda større grad enn før? Og i enda større grad enn da han døde og ble et enda større geni? Når du er konge når du lever, blir du Gud når du dør. Hvor stor kan man bli om man da tar på seg hatten og vandrer blant de levende live igjen? MJ er nok konservert for evig tid, så det burde jo ikke by på problemer med å få han opp og gå. Uansett om det er batterier eller et svinehjerte, som sørger for å få han på bena, så burde det jo det gjøres et forsøk. Så kan han ta knockout på alle andre geniale mennesker som har tatt et endelig karrierevalg. Forestill deg å være på konsert med MJ når han lever igjen. Hva slår det?
Noe slikt vil sørge for at MJ får en ikonisk status som det plutselig blir langt vanskeligere å følge opp.
Da må man jo ikke bare bli populær, man må også finne den best mulig måten å få kroppen til å bli så kjemisk at den lett lar seg konservere i det du faller om død. Da handler jo plutselig det å være kjendis mer om livet, musikken og pikene. Det er vitenskap og et aldri så lite sjansespill. Hvilke forskere skal du stole på, og når er det optimale tidspunktet for deg å dø? Like før eller etter dine 50 siste konserter? Med hagle, overdose eller i badekaret? Det finnes plutselig mye mer å skrive om for sladrepressen og jeg skal love deg at jeg vil bli en ivrig kjøper av Se&Hør om de kan fortelle meg om kjendisenes kjemiske cocktailer. Deres suksesser og flopper. Tenk å dø på feil tidspunkt, komme tilbake for så å oppdage at noen knapt husker deg? Så morsomt! Jeg ser med iver på utviklingen av MJ saken, bare de kan slutte å bry seg med disse barna, er de egentlig virkelig? Har noen tatt på dem?
Får jeg lønnsforhøyelse om jeg faller om nå?
torsdag 18. juni 2009
Hjelp verden du også!
Twitterfeed: “Show support for democracy in Iran add green overlay to your Twitter avatar with 1-click”.
OMG sier jeg da. Dette er jo bare så deilig, så bra! Kan jeg virkelig vise min støtte? Kan virkelig en grønn farge på mitt profilbilde vise min støtte til de som kjemper for demokrati i Iran? De som bor østenfor sol og vestenfor måne? Kan jeg virkelig hjelpe dem? Kan grønnfargen gi dem konkret hjelp i deres virke? Blir det ett slag mindre fra polititet for hver person som gjør seg grønn? Eller enda bedre, blir det null tortur og kanskje de får utbedret alle sykehusene og alle får hus med garasje og garasjeåpner? En plen å vanne med basseng i hagen?
Kanskje vi kan ta på oss grønne t-skjorter når vi er på nett også. Så alle som ser oss foran PCen kan forstå at vi hjelper de stakkars små som befinner seg i Iran, uten demokrati. Kanskje vi kan livestreame alle som sitter foran sine maskiner i grønn t-skjorte og deler viktig kunnskap med alle andre viktige, omsorgsfulle mennesker. Og deretter bruke timer på å lage et live mosaikk på en nettside, med alle menneskene i verden som støtter demokratiets forkjempere i Iran?
I fellesskap er vi grønne, til hjelp for demokratiet og vi holder oss bare til grønn salat.
Hulken blir demokratiets symbol også? Store, sterke Hulken, det er jo ganske stilig.
Jeg kjenner verden blir et bedre sted allerede og nynner på "Wonderful world, beautiful people..".
Men så kan det jo være det skjer noe i Tibet igjen, og da må vi dra frem noe rødt. Men det er jo heldigivs komplimentær fargen til grønn, så det vil ikke by på et problem. Om derimot Darfur, Sri Lanka eller noen andre skulle ønske vår støtte og ikke minst fargerike hjelp, hva gjør vi da?
Hm, jeg tror jeg skal lage meg en t-skjorte med alle verdens farger. Da er jeg forberedt på å støtte og hjelpe ethvert samfunn som skulle ha behovet.
Så det, nå må jeg henge opp en rosa post-it lapp på veggen for å vise min støtte til PETA, som ikke vil at Obama skal drepe fluer under intervju.
OMG sier jeg da. Dette er jo bare så deilig, så bra! Kan jeg virkelig vise min støtte? Kan virkelig en grønn farge på mitt profilbilde vise min støtte til de som kjemper for demokrati i Iran? De som bor østenfor sol og vestenfor måne? Kan jeg virkelig hjelpe dem? Kan grønnfargen gi dem konkret hjelp i deres virke? Blir det ett slag mindre fra polititet for hver person som gjør seg grønn? Eller enda bedre, blir det null tortur og kanskje de får utbedret alle sykehusene og alle får hus med garasje og garasjeåpner? En plen å vanne med basseng i hagen?
Kanskje vi kan ta på oss grønne t-skjorter når vi er på nett også. Så alle som ser oss foran PCen kan forstå at vi hjelper de stakkars små som befinner seg i Iran, uten demokrati. Kanskje vi kan livestreame alle som sitter foran sine maskiner i grønn t-skjorte og deler viktig kunnskap med alle andre viktige, omsorgsfulle mennesker. Og deretter bruke timer på å lage et live mosaikk på en nettside, med alle menneskene i verden som støtter demokratiets forkjempere i Iran?
I fellesskap er vi grønne, til hjelp for demokratiet og vi holder oss bare til grønn salat.
Hulken blir demokratiets symbol også? Store, sterke Hulken, det er jo ganske stilig.
Jeg kjenner verden blir et bedre sted allerede og nynner på "Wonderful world, beautiful people..".
Men så kan det jo være det skjer noe i Tibet igjen, og da må vi dra frem noe rødt. Men det er jo heldigivs komplimentær fargen til grønn, så det vil ikke by på et problem. Om derimot Darfur, Sri Lanka eller noen andre skulle ønske vår støtte og ikke minst fargerike hjelp, hva gjør vi da?
Hm, jeg tror jeg skal lage meg en t-skjorte med alle verdens farger. Da er jeg forberedt på å støtte og hjelpe ethvert samfunn som skulle ha behovet.
Så det, nå må jeg henge opp en rosa post-it lapp på veggen for å vise min støtte til PETA, som ikke vil at Obama skal drepe fluer under intervju.
mandag 15. juni 2009
Twittermaniacs
Kan jeg fortelle om helt usaklig ting den dagen jeg får flere enn 500 følgere, eller kan jeg starte nå med null følgere?
Kan jeg si så mye jeg vil og om hva jeg vil uten at noen misliker det? Kan jeg gjøre noe bra, si noe lurt – for deretter bare snakke om meg selv? Kan jeg blande person og bedrift? Kan jeg viske ut skillet mellom meg selv og egen merkevare/bedrift eller-hva-det-nå-skulle-være-jeg-gjør-for-å-tjene-penger?
Kan jeg få lov til å si så mye jeg bare vil? Om rumpelukten etter trening, senebetennelsen eller fiffig beskrivelser av egen hangover?
(Twittermaniac – person på Twitter som ikke får nok av seg selv, og tror alle andre heller ikke får nok av dem. Som ikke skjønner at navlebeskuing ikke er interessant.)
Litt navlelo hver dag er ikke greit! Hva om alle, absolutt alle skulle tenke slik? Da snakker vi navlelo av uante dimensjoner. Hva med gulvtepper og sofaer i navlelo? Kanskje kåper? Så kunne alle gjennom dyptgående , daglig navlelograving sørget for selvforsyning av varme klær. Og enda bedre, hva med biler? Myke gode, lune biler som ikke er dyre å produsere, som kun spyr ut mer navlelo, slik at vi kan lage enda flere biler! Kondomer, bind, tallerkner. Jeg ser for hele hus strikket av navlelo, og fly! For en myk, deilig verden med kosekos og nuddinud kunne vi ikke laget?
Kjære kvitrere, ta meg med, på do, i senga og i de dypeste hjørnene i ditt hodes skrotloft.
Ta meg med, for jeg har så lyst.
Kan jeg si så mye jeg vil og om hva jeg vil uten at noen misliker det? Kan jeg gjøre noe bra, si noe lurt – for deretter bare snakke om meg selv? Kan jeg blande person og bedrift? Kan jeg viske ut skillet mellom meg selv og egen merkevare/bedrift eller-hva-det-nå-skulle-være-jeg-gjør-for-å-tjene-penger?
Kan jeg få lov til å si så mye jeg bare vil? Om rumpelukten etter trening, senebetennelsen eller fiffig beskrivelser av egen hangover?
(Twittermaniac – person på Twitter som ikke får nok av seg selv, og tror alle andre heller ikke får nok av dem. Som ikke skjønner at navlebeskuing ikke er interessant.)
Litt navlelo hver dag er ikke greit! Hva om alle, absolutt alle skulle tenke slik? Da snakker vi navlelo av uante dimensjoner. Hva med gulvtepper og sofaer i navlelo? Kanskje kåper? Så kunne alle gjennom dyptgående , daglig navlelograving sørget for selvforsyning av varme klær. Og enda bedre, hva med biler? Myke gode, lune biler som ikke er dyre å produsere, som kun spyr ut mer navlelo, slik at vi kan lage enda flere biler! Kondomer, bind, tallerkner. Jeg ser for hele hus strikket av navlelo, og fly! For en myk, deilig verden med kosekos og nuddinud kunne vi ikke laget?
Kjære kvitrere, ta meg med, på do, i senga og i de dypeste hjørnene i ditt hodes skrotloft.
Ta meg med, for jeg har så lyst.
Abonner på:
Innlegg (Atom)